Henrik Wergeland

Henrik Wergeland var en norsk forfatter som ble født 17. juni 1808 i Kristiansand, og døde 12. juli 1845 i Christiania. Han var sterkt preget av periodene opplysningstiden og romantikken. Wergeland jobbet hardt for menneskerettigheter, og spesielt for jødene. Han var sterkt imot jødeparagrafen i grunnloven. Han jobbet for å få den bort, men det skjedde ikke før etter hans død. Dette kommer virkelig frem i diktet Julaften. Dette diktet handler om en jøde som går rundt ute i et fryktelig kaldt vær, og bærer på et lite barn. Han banker på en dør og spør om han kan få komme inn, men de som bor der sier nei fordi han er en jøde. Det lille barnet og jøden dør den natten av kulden, og det viser seg senere at det var menneskene i huset sitt lille barn.

Foredrag av Torstein Jørgensen

I dag fikk vi besøk av professor Torstein Jørgensen, han jobber på misjonshøgskolen i Bergen og snakket om Norge og Europa i middelalderen.

Han begynte med å introdusere seg og etterpå gikk han videre og snakket litt om når middelalderen startet. Han sa at middelalderen andre plasser i verden startet tidligere enn i Norge. Han mener at middelalderen startet rundt år 1000 i Norge, men at middelalderen allerede hadde vart i 500 år i noen av verdensdelene.

Torstein sa at han skulle fortelle om 3 viktige faktorer i dag og dette var handel, røvertokter og emigrasjon.

I middelalderen var handelen ekstremt viktig. Det er blitt gjort mange arkeologiske funn av gjenstander som ikke kan ha blitt lagt i Norge, men som har blitt importert fra andre land. For eksempel at det er blitt funnet noen glass på Jæren som sannsynligvis stammer fra romerriket. Selv om de handlet med andre land kunne de forså hverandre, fordi språket ikke var så utviklet og spredt i middelalderen som det er i dag. Da var det lettere for de å plukke opp ord som de forstod og lignet litt på våre.

Vi har alltid hørt at vikingene var brutale når de plyndret, men Torstein mener dette er oppskrytt. Han forteller at vikingene røvet osv, men de var ikke så voldelige som folk skal ha det til. Røvertoktene førte også til økt handel og økt kontakt med andre land.

Jørgensen forteller at Trondheim var en viktig by i Norge i middelalderen. I Trondheim var det store kirker som folk kunne gå og be i. Når det hadde gått et par år hadde ryktene spredt seg og folk begynte å strømme på til Trondheim.

I slutten av foredraget fortalte han om overganger fra norrøn tro til kristendommen. Når foredraget var slutt kunne lytterne spør spørsmål til han, og da svarte han så godt han kunne.

Håvamål

Strofe 1.

Augo du bruke

fyrr inn du gjeng,

i kot og i kråom,

i kot og i krokom.

For d'er uvist å vita

kvar uvener sit

fyre din fot.

Denne strofa handlar om ein man som er i eit framand hus. Han veit ikkje om det er trygt å gå inn i huset. Du veit aldri kva som er der inne og du veit ikkje om der e noe som kan truge deg der. Kanskje det er noen du er uvenner med der og dei vil du nødig treffa på. Han må vere forsiktig når han kikkar inn inngangsdøra, og han må ta eit raskt og grundig overblikk i romma. Når han har gjort det kan han gå inn i huset, og føle seg trygg.

Visdommen i ”Håvamål” er veldig aktuell i dag. Med tanke på at me lev eigentlig etter dei visdomsorda i dag, berre at dei er annleis skreve. Slik som den fyste strofa er veldig sann i forhold til viss du ikkje vil treffe på noen som du har krangla med eller helst ikkje vil sjå i det heile tatt. Då må du ver varsam og passa på kva du gjer.

Facebook eller nettby?

Nettby og facebook er to ulike nettsider men har ganske mange like funksjoner. Hovedinnholdet på nettstedene er å legge ut bilder, bli venner med folk, chatte, sende brev og holde vennene dine oppdatert om livet ditt. Nettstedene har mye reklame, men det påvirker ikke innholdet i det hele tatt. Folk går ikke inn på facebook eller nettby fordi de vil finne reklame. De går inn der for å følge med på vennene sine sitt liv og hvis de vil kan de gå inn på reklamen på de forskjellige nettstedene.

På facebook er layouten veldig simpel, ovenfor ser du logoen til facebook og du ser den er bare blå og hvit. Mens nettby er veldig fargerik, det ser du også ovenfor. Den er litt mer livlig enn facebook. Det kan være noen av faktorene de bruker når de skal henvende seg til de forskjellige målgruppene. For eksempel facebook har mer ”voksnere” tilhengere, mens nettby har mer barneskole/ungdomskole barn. Jeg husker at vi fikk nettby før vi viste hva facebook var.

Du kan laste opp bilder på både facebook og nettby. Det som har noe å si er om nettverket er raskt eller om det er tregt. Da kan det ta lang tid før det laster seg opp og når du får det frem.

Nettby har som sagt veldig masse fine farger, og du kan selv velge farge på profilen din. Mens facebook går bare i hvit og blått. Det er bare en skrifttype på facebook, mens når du selv skriver på nettby kan du velge skrifttype.

Facebook er veldig ryddig men de får nye oppdateringer av og til, men du blir vant med det etter hvert. På nettby er det mer uoversiktlig enn på facebook. Du kan selv velge hvordan profilen din skal se ut, men du kan redigere profilen din hvis du vil, noe du ikke kan gjøre på facebook. Facebook er ganske simpelt og det er lett å forstå, det er det for så vidt på nettby også men der kan du legge til masse dill dall som bilder masse tekst, ikoner osv.

Innholdet i sidene fungerer ganske bra i forhold til formålet. Du bruker nettstedene til det de er designet til. Av og til kan det være komplikasjoner som gjør at ting ikke fungerer som det skal, men som regel går det veldig greit. Men klart at folk foretrekker ulike ting og det er i alle fall en av de sidene som tilfredsstiller det.

Bildeanalyse

Denotasjon

Jeg ser en vei full av snø. Veien er måket og snøen ligger høyt ved veikanten. I bakgrunnen ser vi et gult hus og et brunt gjerde. Det er også trær i bakgrunnen. Vi ser et fargerikt skilt midt i bildet. Det er veldig grått ute. På et skilt ser vi ei dame ligge ved bassengkanten og soler seg. Ser bassenget i bakgrunnen til dama som ligger der solbrun og soler seg. Dama ser lykkelig ut. Dette er reklame bildet fordi du kan se på skiltet at det står ”dumper vi prisen” på den grønne tekstboksen i venstre hjørnet.

Bildet er tatt i et normalperspektiv som er den mest objektive kameravinklingen. Det er og et ultratotalbilde fordi du ser forholdet mellom skiltet og området rundt skiltet.

Konnotasjon

Skiltet er en kontrast til de kalde fargene ellers i bildet. Det sender ut varme i kulden. Bildet kommuniserer glede i en ellers grå hverdag. Skiltet symboliserer sommer og sol. Jeg kjenner varme gjennom skiltet på bilde en stein kald vinterdag. Savn tilbake til sommeren, håper det snart blir sol igjen. Blåfargen får det til å virke langt borte, mens dama og bassengkanten får det til å virke nærmere. Det er kontrast mellom skiltet og det som er rundt på grunn av fargene.

Under bildet står det ”Drøm Parkeringsplass i Kristiansand”. Det ser jo ut som en drøm når du står ute på parkeringsplassen, og det er veldig kaldt ute. Du assosierer bildet med årstider, fordi det viser både sommer og vinter. Det er de som strider mest mot hverandre.

Teater med klassen

Frykten!

Teaterstykke frykten handla om 4 personer som reiste til ei hytte i skogen. Det var statsministeren sin hytte. Dei skal forbereda seg til eit landsmøte, men det endar ikkje slik som dei trur. Skodespelarane heitte Samuel (statsminister), Marie (sekretær), Arthur (Forsvarsminister) og Dina (ei dame frå partiet). Det blir ein kamp om liv og død, på den herlege øyen. Til slutt blir det fryktas øy!

Nokre bilder frå stykke:

Eg og heile klassen gjekk på teater og såg eit skodespel som heitte frykten. No skal eg seia litt om stykkje. Om det når inn til ungdom på min eigen alder trur eg ikkje. Det var vanskeleg å forstå handlinga, og det var mykje fram og tilbake. Du fatta ikkje heilt korleis tidsperspektivet var hell. Skodespelarane var ganske flinke å spela men eg syntes ikkje dei fikk det så godt fram. Med tanke på om det var aktuelt i dag synas eg at det var aktuelt angåande det med miljøet, og at dei diskuterte fornybar energi. Dei snakka også om finanskrisa, og det var og et veldig relevant punkt når det gjeld dagens samfunn.

Antikken

Antikken var en periode fra 800 f.Kr. – ca 500 e. Kr dette var en tid der grekerne og romerne dominerte.

De viktigste vi har fått fra antikken er språket og en del ord. Mange av ordene vi bruker i dag stammer fra latinsk, og det har vært veldig nyttig for oss som lever nå. For eksempel når vi skal studere til å bli leger, sykepleiere og naprapater osv. er det nyttig å kunne latinske ord og utrykk. Hvis du skulle ha samlet mange leger fra mange forskjellige land, kan de bruke latin for å forstå hverandre. Noen europeiske språk stammer fra latinsk, som for eksempel italiensk, spansk, portugisisk, fransk og rumensk.
Ord som demokrati og republikk stammer fra antikken. Det var samme grunntanke men bare et nytt innhold i vår tid. For eksempel vårt demokrati er representativt, mens det greske demokratiet var direkte. Greske filosofer som Platon og Aristoteles laget grunnlaget for moderne filosofi og naturvitenskap. Gresk dikting og teater har hatt en veldig stor betydning for lyrikk og scenekunst i den vestlige verden. Romerne hadde en helt spesiell krigføring som har ført til at krigsskoler har studert hærføringen til romerne. Både grekerne og romerne hadde slaveri, og det var veldig viktig for økonomien og produksjon. Heldig vis lærte vi av feilene de gjorde, slik at vi slipper å drive med slaveri. Antikkens samfunn var preget av nådeløs konkurranser og mangel på medfølelse og barmhjertighet. Men samtidig hadde de en veldig god sans for kunst og her skal du får se et eksempel:

Her ser du grekernes kunstverk som ennå står i Athen, og det er nesten like fint som før.